Hvor mange har fått Krigskorset?
 Skrevet av: Ordensherre - 20.09.10 kl. 13:38 - Sist endret: 28.10.11 kl. 12:04
 
 Hvor mange personer har egentlig mottatt det norske Krigskorset?
 
I denne artikkelen ses det på kildemateriale som gjør at vi kanskje kan stille spørsmålstegn ved om alle mottakerne er tatt med i de offisielle tallene fra norske myndigheter. Er noen av mottakerne av Norges høyeste utmerkelse rett og slett blitt glemt?

 

   

Da regjeringen i juni 2009 kunngjorde gjeninnføringen av Krigskorset, ble det i en pressemelding forklart at «Krigskorset er så langt tildelt 273 norske og utenlandske personer, alle for å ha utvist fremragende innsats under 2. verdenskrig. Krigskorset er ikke blitt utdelt etter 1949.»
 
Tallet på 273 mottagere tilsvarer den innarbeidede sannhet om tildelingsomfanget av Krigskorset, liksom året 1949 er allment godtatt som siste tildelingsår, før gjenopptagelsen og tildelingen til kaptein Austlid, vedtatt i 2009. Det kan likevel være grunn til å spørre om hvor sikkert tallet på 273 mottagere til og med 1949 er. Kan det finnes flere mottagere enn det som hittil har vært allment kjent? Sju franskmenn står i tilfelle i fremste rekke som de ukjente mottagere.
 
Lapie og Lapie: kaptein og løytnant eller samme mann?
Den omfattende dokumentasjonen som er samlet i boken Krigskorset og St. Olavsmedaljen m/ekegren, redigert av Gjems-Onstad (Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995), er grunnlaget for tallet på 273 krigskorsmottagere. I tillegg kommer at sju franske faner og bannere ble dekorert med Krigskorset.
 
Tallet på 273 personer er basert på at det blitt foretatt tildelinger til 66 franskmenn (s. 26). Imidlertid figurerer det 67 franskmenn i doku- mentene som gjengis i boken til Gjems-Onstad.To mottagere har navnet Pierre Lapie. Den ene av dem er løytnant, den andre er kaptein og innstillingen til statsråd 20. mars 1942 omtildeling av Krigskorset, omtales løytnanten og kapteinen separat (se s. 33, 4I og 44).
  		 
  Om forfatteren: Ordensherre
 
 Bak signaturen Ordensherre skjuler det seg en bidragsyter til norsk Wikipedia, der han mest skriver om ordener og utmerkelser.

Han har bidratt til artikkelen Krigskorset, som er merket som en utmerket artikkel på bokmåls-Wikipedia.		  
Tallet på 273 mottagere får vi om vi bare regner med den ene Pierre Lapie. Vi får tro at det er konkludert med at løytnant Lapie og kaptein Lapie er samme mann, men grunnlaget for dette er ikke opplyst. Det kan nevnes at Statskalenderen for 2009 kun oppgir «Lapie, Pierre, lieutenant». Kaptein Lapie var forresten ingen hvem som helst. Han var før krigen en aktiv sosialistpolitiker. Han gikk ved utbruddet av andre verdenskrig inn i Fremmedlegionen og ble i april 1940 ble sendt til Norge med det fransk-polske ekspedisjonskorpset.

Han utmerket seg i slaget om Narvik, noe tildelingen av Krigskorset vitner om. Allerede i 194l utga han boken
"La Légion étrangère à Narvik", som også kom på engelsk med tittelen "With the Foreign Legion at Narvik".
Lapie sluttet seg til Charles de Gaulles Frie franske styrker og ble senere under andre verdenskrig sendt til Tsjad, der han var guvernør. Etter verdenskrigen ble han medlem av den franske nasjonalforsamlingen. Han var understatssekretær i utenriksdepartementet og var fra 1950 til 1951 utdanningsminister i Frankrikes regjering.

(Det er senere bragt på det rene av Krigskorset.no at det dreier seg om kun én person med navnet Lapie. Les mer om dette i egen artikkel "Kun én mottaker med navn Lapie").

 
 
 

Fanen for Fremmedlegionens 13.
halvbrigade ble i 1946 dekorert med Krigskorset.
 
© Wikipedia Commons
 
Ingen oversikt
Selv om man regner med bare en Lapie, så er det likevel usikkerhet om det totale antallet tildelinger av Krigskorset. En komplett og korrekt fortegnelse over krigskorsmottagere har vært en vanskelig og tidkrevende sak å framskaffe for norske myndigheter. I Statskalenderen for 1947 var det tatt med en oversikt over mottagere av Krigskorset, norske vel å merke. I etterfølgende utgaver fram til Statskalenderen for 1950 ble det trykket oppdateringer med oversikt over nye tildelinger. Deretter inneholdt Statskalenderen bare knappe opplysninger om Krigskorset og at ingen nye tildelinger var foretatt i det foregående år. Henvisning ble gitt til Statskalenderen for årene 1947 til 1950. Dette i motsetning til andre norske utmerkelser.
 
 
Her ga Statskalenderen fyldig oversikt over innehavere. I Aftenposten 7. juli 1960 etterlyser Leif Bøhn en oversikt over mottagere av Krigskorset. Saken hadde sin bakgrunn i Statskalenderen, som for året 1960 for første gang publiserte en oversikt over norske dekorasjoners rangrekkefølge, noe som til da hadde vært «en meget vel bevart hemmelighet» (i dag kan som en fotnote bemerkes at rangrekkefølgen fra 1960 har St. Olavsmedaljen med ekegren foran Frihetskorset, i våre dager er det omvendt). Og mens Statskalenderen benyttet 65 sider på innehavere av St. Olavs orden så fant man ingen oversikt over hvem som hadde fått Krigskorset, landets fremste utmerkelse.
 
Avisen fulgte opp saken og 12. juli kunne konsul Carl P. Wright fortelle at han hadde fått opplyst fra dep-artementshold at det ikke eksisterte noen fortegnelse over krigskorsmottagere. Han hadde etterlyst en slik og fått vite at hverken Utenriksdepartementet eller Forsvarsdepartementet hadde noen liste.

Forsvarsdepartementet ble oppfordret til å utarbeide en oversikt og få den trykket i Statskalenderen. «Det er naturligvis en del arbeide med dette», skrev konsulen, «men når Forsvarsdepartementet har forsømt det siden dekorasjonens innstiftelse i 1941, år det ha bryderiet med nå å utarbeide fortegnelsen.» To dager senere, 14. juni, kunne avisen optimistisk fortelle at «ved henvendelse til Forsvarsdepartementet får Aftenposten opplyst
at man håper å kunne ha en fullstendig fortegnelse klar til neste utgave av Statskalenderen.» «Innehavere av krigskorset med sverd med i Statskalenderen 196l», lød overskriften. Det skulle vise seg å være for optimistisk.
 
Dokumentasjon i offentlige og private skuffer og skap
Først 27 år senere kunne Statskalenderen oppfylle ønsket og det skulle
gå 35 år før det som har blitt ansett for den komplette fortegnelse med begrunnelser ble publisert i boken Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren redigert av Erik Gjems-Onstad. Om arbeidet med boken skriver Gjems-Onstad: «Arbeidet med å samle de opplysningene som finnes i denne boken ble vesentlig vanskeligere og mer omfattende enn jeg regnet med da jeg begynte å interessere meg for dette stoffet for flere år siden.» (s. 9).
 
Ved lanseringen av boken kunne Aftenposten fortelle at «De skriftelige begrunnelsene for krigsdekorasjonene var spredt omkring i offentlige og private skuffer og skap» (6. april 1995). Statuttene for Krigskorset inneholder ikke pålegg om at det skal føres protokoll over tildelinger. Heller ikke for andre norske, krigs- eller militærutmerkelser finnes et slikt krav. Dette må anses som en svakhet ved statuttene. Gjems-Onstads bok har en oversikt, komplett sies det, over mottagere av St. Olavsmedaljen med ekegren. Oversikten over hvem som fikk andre utmerkelser fra andre verdenskrig, Krigsmedaljen, Haakon VIIs frihetskors, Haakon VIIs frihets-medalje, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje, er vel imidlertid ukjent.




 
Krigskorset med sverd
 
Hvem var Jacques de Courlon?
Det kom ingen oversikt over krigskorsmottagere i Statskalenderen for 1961, slik Aftenposten håpet. Først i 1969 skjer det noe:
Da trykkes en opplysning, igjen med henvisning til utgavene for årene 1947 til 1950, om at Ruben Larsens egentlige navn er Rubin Langmo. Deretter blir det igjen stille inntil Statskalenderen i 1986 opplyser (s. 536) at «Forsvarsdepartementet har under arbeid en korrigert oversikt over personell som er tildelt Krigskorset med sverd. Oversikten vil foreligge i 1987-utgaven av Statskalenderen.» Det løftet holdt. I Statskalenderen for 1987 er det tatt med en oversikt over norske så vel som utenlandske mottagere, vel den første gang en slik samlet oversikt forelå (42 år etter krigens slutt). Oversikten bærer preg av at de utenlandske mottagerne har voldt problemer, særlig synes det som om de franske navnene har vært vanskelige å få klarhet i. Fire mottagere er oppført to ganger i ulike kombinasjoner av sammensatte etternavn: Hans Bærewahr-Hansen, Francis Scott-Malden, Gabriel Brunet de Sairigné, samt André Dewavrin.

Men oversikten har bare én Lapie, løytnanten. Samtidig opptrer en Jacques de Courlon, som er ukjent fra andre sammenhenger. Det er ikke oppgitt år for tildeling. Kaptein de Courlon er med i Statskalenderens oversikt over krigskorsmottagere i åtte utgaver, fram til og med 1994. I utgaven for 1995 er oversikten reorganisert og inndelt etter mottagernes forsvarsgren/avdeling og nasjonalitet. Da har også kaptein de Courlon forsvunnet fra oversikten. Spørsmålene om hvem Jacques de Courlon var og hvorfor han kom inn i oversikten over mottagere av Krigskorset gjenstår?
 
Parade på Slottsplassen
Den 7. juni 1946 var det statsråd og det ble besluttet å tildele Krigskorset med sverd til fenrik Knut Lindås. Samme dag var det også fransk flåtebesøk i hovedstaden og det var parade på Slottsplassen der avdelinger av franske fremmedlegionærer og alpejegere også deltok. Under paraden dekorerte kong Haakon sju faner og bannere med Krigskorset og en rekke franskmenn, som hadde kjempet i Norge i 1940, ble dekorert med norske utmerkelser, også Krigskorset.

Ved samme parade ble nordmenn dekorert med franske utmerkelser.
I et fyldig referat fra paraden i Aftenpostens aftenutgave samme dag fortelles det at omkring 60 franske offiserer ble tildelt norske utmerkelser. Først ble St. Olavs orden utdelt sammen med Haakon VIIs frihetskors og Haakon VIIs frihetsmedalje. Deretter var det utdeling av Krigskorset og Krigsmedaljen. Blant mottagerne av Krigskorset med sverd nevner Aftenposten general Molle og oberst Faure. Gjems-Onstad forklarer  (s. 154) at statsrådsprotokollen oppgir franskmennene som denne dagen mottok Krigsmedaljen, Haakon VIIs frihetskors og Haakon VIIs frihetsmedalje, men at mottagerne av Krigskorset ikke er nevnt.

Unntaket er fire franskmenn som ble tildelt Krigskorset i 1942, men som først kunne få det overrakt nå etter krigens slutt. Gjems-Onstad nevner så ti nye franske offiserer som fikk tildelt Krigskorset med sverd under paraden på Slottsplassen 7. juni 1946 (s. 155). De ti er ikke oppgitt i statsrådsprotokollen, men Gjems-Onstad sier ikke noe om hvor han har funnet opplysningene om de ti ekstra franske navnene. Navnene stemmer overens med fortegnelsen over dekorerte i Aftenposten 13. juni 1946 og det er mulig avisen har vært kilden. Kanskje kan det også ha vært flere franske mottagere enn disse ti ekstra?

Place de Narvik: Nye tildelinger i 1955?
I 1955 ble minnet slaget ved Narvik hedret ved at en plass i Paris ble oppkalt etter byen. Den 5. mai kunne Aftenposten i en forhåndsomtale av arrangementet der plassen skulle få sitt navn fortelle at det kom til å bli foretatt sju tildelinger av Krigskorset med sverd til franske militære fra «alpejegerkorpset og fremmedlegionen».
  		 

 

 
Paraden på Slottsplassen
omtalt i Verdens Gang 8. juni 1946
 




Undervannsbåten «Rubis» i
vanskeligheter i et minefelt utenfor Norskekysten, trolig i 1942.

«Rubis» hadde det største antallet senkninger av alle skip i De frie franske styrker og ble tildelt Frigjøringsordenen. To tjenestegjørende på ubåten nevnes som mulige mottagere av det
norske Krigskorset.

© Wikipedia Commons
 
Etter at Place de Narvik var innviet pinseaften 1955 meldte Aftenposten 31. mai at det dreide seg om tildeling av diplomer for Krigskors som var overrakt på Slottsplassen i Oslo 7. juni 1946. Ingen av de to avisartiklene nevner navn på mottagerne. Antallet på sju tildelinger er interessant, da det samsvarer med tallet på krigskorsmottagere som oppgis i en fransk kilde, men som ikke er med i Aftenpostens artikkel fra 1946 eller i Gjems-Onstads bok. Kan det ha vært foretatt flere tildelinger til franskmenn i 1946 enn det som hittil er kjent? Eller kan det ha vært foretatt nye tildelinger av Krigskorset i 1955?



Laurent Bovis & Justin Dangel
 

J. Desmaisons & R. Guillamet
 

P. Livry-Level & F. Martin
 

G. Parazols                      

 
Croix de Guerre Norvégienne
Blant biografiene over de 1038 medlemmene av den franske Frigjøringsordenen (Ordre de la Libération), innstiftet i november 1940 av general de Gaulle for å hedre de aller fremste i Frankrikes frigjøringskamp, finner vi omtale av flere franske militære som deltok i kampene i Norge i april-juni 1940.

Sju av disse oppgis å ha mottatt Croix de Guerre Norvégienne – Det norske krigskorset:
 
- Laurent Bovis (1912–1962), kjempet i Norge i 1940 og utmerket seg ved Namsos.

- Justin Dangel (1907–1968), deltok i operasjoner på Norskekysten med ubåten «Rubis».

- Jean Desmaisons (1915–1974), kjempet i Norge i 1940.

- Roger Guillamet (1910–2000), deltok i operasjoner på Norskekysten med ubåten «Rubis».

- Philippe Livry-Level (1898–1960), tjenestegjorde i RAF, blant annet sammen med nordmenn (se Per Hysing-Dahl: Vingeslag. Fra cockpiten til presidentplassen, Oslo: Aschehoug, 1990, s. 67–69, 300–301).

- François Martin (1916–1944), kjempet i Norge i 1940. Martin falt under frigjøringen av Frankrike i juli 1944. Tildelingen må i tilfelle ha skjedd post mortem.

- Gilbert Parazols (1903–1974), kjempet ved Narvik i 1940.

Forskjellige utgaver av Statskalenderen og Gjems-Onstads bok gir indikasjoner på at det har hersket usikkerhet om hvilke franskmenn som har mottatt Krigskorset. Med de sju som er nevnt over, i tillegg til de 273 allerede kjente, ville antallet krigskorsmottagere inntil gjenopptagelsen i 2009 bli 280. Medregnet kaptein Austlid er antallet 281. Om det finnes to Pierre Lapie får vi antallet 282.

Historien om Krigskorset er kanskje ikke ferdig skrevet?